Klær er blitt et klima- og miljøproblem. Vi produserer, kjøper og kaster enorme mengder, og kvinnelige forbrukere topper statistikken. Kvinner eier, kjøper og kaster mer klær enn menn.
Men hvorfor er det slik? En studie ved OsloMet finner at samfunnets forventninger til kvinners klær er sterkere og mer komplekse enn til menns.
– Kvinner har et større klesforbruk enn menn, men de tar også oftere ansvar for klærne i hele husholdningen, sier Vilde Haugrønning, stipendiat ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
Sammen med Ingrid Haugsrud har hun sammenliknet menn og kvinners garderober. Artikkelen inngår i doktorgradsavhandlingen hennes om forbruk, kjønn og klesmengder som skal leveres i løpet av høsten.
– Forbruksforskningen har vist at kvinner har større garderober enn menn, men få studier har sett på menns klesforbruk, og enda færre har sammenliknet kvinner og menns garderober, forteller Haugrønning.
– Det nye med vår studie er at vi undersøker hvorfor kvinner har mest klær. Og vi fant at kvinner har et større forventningspress knyttet til hvordan de kler seg noe som påvirker garderobene. Samtidig er de mer bevisste rundt eget klesforbruk enn det menn er.
– Vi får innsyn i de mest private delene av hjemmet til dem vi intervjuer: soverommet, klesskapet og skittentøykurven.
Dro hjem til folk og telte klær
I studien deltar 15 heterofile par fra 15 husholdninger rundt omkring i Norge, med variasjon i alder, geografi, type bolig og klima.
– Vi telte klesplagg sammen med deltakerne og intervjuet dem om klesforbruket deres hjemme hos dem. Det gjorde at vi fikk mer konkrete svar på spørsmålene vi stilte, forteller Haugrønning.
Deltakerne ble rekruttert gjennom annonser i sosiale medier, og det var stort sett kvinner som meldte seg på.
– Vi ønsket å få størst mulig variasjon i deltakere, og var opptatt av å få med menn, forteller Haugrønning.
– Ofte er de som deltar i slike studier over gjennomsnittet interessert i klær, og det er vanskelig å rekruttere menn. Vi stilte derfor som betingelse til kvinnene vi rekrutterte, at mannen deres ble med.
Unntaket var en mann som meldte på seg selv og kona.
– Han ønsket at kona skulle innse hvor mye klær hun hadde, men det ble fremstilt med humor.
Fremgangsmåten kalles «garderobestudier», hvor kollega Ingun Grimstad Klepp er en nestor på feltet, forteller forskerne.
– Vi får innsyn i de mest private delene av hjemmet til dem vi intervjuer: soverommet, klesskapet og skittentøykurven.
Ved å dra hjem til folk får forskerne tilgang til noe som det ikke er så lett å snakke om uten å ha klærne foran seg, forklarer forskerne. De kaller det «taus kunnskap».
– Nesten ingen vet hvor mange klær de faktisk har, sier Haugrønning.
Artikkelen «Comparing male and female wardrobes: Gender dynamics in the practice of dressing» ble publisert i Comparative Social Research, Volume 37, 139–165 (2024).
Førsteforfatter Vilde Haugrønning er stipendiat ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, ved OsloMet, og forsker på klesforbruk og kjønn fra et bærekraftperspektiv. Artikkelen er en del av hennes doktorgradsprosjekt.
Ingrid Haugsrud er medforfatter på artikkelen, utdannet klesdesigner og stipendiat ved samme institutt. Hennes doktorgrad inngår i CARE-prosjektet, som skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil.
Menn mangler språk om klær
Etter seks måneder besøkte forskerne de samme informantene en andre gang, og intervjuet dem om klær de hadde kjøpt og kastet.
– Mennene hadde ofte mindre å si om klærne sine når de ikke stod foran garderobene, de manglet generelt språk for å snakke om klær, forteller Haugrønning.
Hun mener det er forventet at kvinner har mer kunnskap om klær enn menn.
– Det at kvinner har et språk for å snakke om klær, i motsetning til menn, viser at kvinner lever opp til disse forventningene. Kvinner tar mer ansvar for, og kan mer om klærne i husholdningen enn mennene.
Kvinner er også opptatt av klær på et mer komplekst og detaljert plan, ifølge forskerne.
– Kvinner tar dessuten langt mer nyanserte valg i klesveien: Om å ikke skille seg ut, ikke være «for pyntet», være litt finere kledd enn til hverdags og så videre, sier Haugsrud.
– En mann kan gå i slitte klær og slippe unna med det, mens en kvinne i hullete klær vekker mer negative reaksjoner.
Slipper unna med hull
Alle kvinnene i studien til Haugrønning og Haugsrud hadde større garderobe enn mennene i samme husholdning, den var også langt mer fargerik og variert.
Antallet plagg hos kvinnene varierte fra 1574–248 plagg, mens mennene hadde mellom 375 og 195. Når man sammenliknet parene imellom hadde kvinnene i snitt 241 flere plagg enn sin mannlige partner.
– Dette er helt i tråd med kjønnsstereotypiene. At menn ikke bryr seg så mye om klær er mer greit. Kvinner løper derimot en langt større risiko enn menn ved ikke å bry seg, sier Haugrønning.
– En mann kan gå i slitte klær og slippe unna med det, mens en kvinne i hullete klær vekker mer negative reaksjoner. At menn ikke bryr seg om klær blir sett på som et maskulint trekk og noe man bærer over med, mens kvinner som ikke bryr seg om klær ikke er like akseptert.
Dette henger sammen med at kvinnen tradisjonelt har hatt ansvar for å kjøpe inn, vaske, reparere, og langt på vei velge, hva mann og barn har på seg i ulike anledninger, ifølge Haugsrud.
– En av deltakerne i studien var lærer, og han var bevisst på å skifte skjorte jevnlig. Ikke av estetiske hensyn, men for å ikke ha på den samme skjorten hver dag når han sto foran elevene.
Klær som handling
Forskerne tar utgangspunkt i Judith Butlers teori om at kjønn er noe man gjør, ikke noe man er, når de ser det å kle seg som en kjønnet handling. Dette bryter med en del av klesforskningen som ser på klær som knyttet til å konstruere identitet, og på det frigjørende i å kle seg på tvers av kjønnsnormer.
– Vi skilte mellom praktisk og estetisk variasjon av klær, og fant at estetisk variasjon kan forstås som en feminin aktivitet, og praktisk variasjon som en maskulin, sier Haugsrud.
– For kvinnene var det å variere klær, for eksempel å ikke ha på den samme kjolen i to forskjellige brylluper, estetisk begrunnet. Mens for menn handlet det mer om hva som var rent eller tilgjengelig, altså mest praktisk.
Men så er det også forventet at kvinner varierer mer i klesveien enn menn, forteller Haugrønning.
– Kvinner trenger flere klær enn menn for å leve opp til forventningene om hva som ansees som passende i ulike anledninger. Det er derfor mer komplekst for en kvinne å kle seg, både i formelle og uformelle situasjoner, forklarer hun.
– For mennene var det for eksempel lettere å kategorisere klærne mellom jobbklær, festklær og hjemmeklær.
Kler seg som par
Kvinner har generelt større garderober, men forskjellene er størst når det kommer til hverdagsklær. Her hadde kvinnene flere underkategorier.
– Når det kom til festplagg var ikke forskjellen like stor. Særlig for helt spesielle anledninger, som bryllup, dåp og begravelse, hadde ikke kvinnen så mange flere klesplagg enn mannen.
Noen av kvinnene i studien tok også ansvaret for hvordan mannen kledde seg.
– For eksempel hvis de skulle i bryllup, brydde kvinnen seg også om hva mannen hadde på seg, forteller Haugrønning.
– Det var viktigere for henne enn for ham at de kledte seg passende til anledningen. Hun var også opptatt av at de skulle kle seg som et par.
– At det er så billig å kjøpe klær, har også økt presset på forbrukerne om å variere klær oftere, og da særlig kvinnene.
Strengere krav til kvinner
Målet med studien til Haugrønning og Haugsrud har vært å vise hvorfor kvinner har et høyt klesforbruk. De mener problemet i stor grad er strukturelt og knyttet til forventninger i samfunnet om hva som er passende klær for en kvinne i ulike anledninger.
– Et hovedfunn er at forventningene til kvinners klesforbruk er strengere og mer komplekse enn til menns. Og at kvinner som ofte er mer bevisste rundt klær og har mer skamfølelse for klesforbruket sitt enn menn.
De har også sett nærmere på hvorfor kvinner har mer såkalte passive klær enn menn, det vil si klær som ligger i skapet og ikke er i bruk.
– Dette blir trukket frem som særlig negativt for miljøet, og noe som i størst grad er forbundet med kvinner, forklarer Haugsrud.
– Samtidig er det en naturlig forklaring på hvorfor kvinner har mer passive klær: Kvinners kropper endres i større grad – og oftere enn menns – i løpet av livet, for eksempel i forbindelse med graviditeter og syklus, og gjør at klærne oftere blir overflødige.
Flere og billigere klær
Et annet miljøproblem er at masseproduserte klær er blitt veldig billige, påpeker forskerne.
– At det er så billig å kjøpe klær, har også økt presset på forbrukerne om å variere klær oftere, og da særlig kvinnene.
Kvinnene slet dessuten mer med å finne de rette plaggene og klær av god kvalitet.
– Vi så også at kvinnene hadde mer dårlig samvittighet for plaggene de ikke brukte. De skyldte på seg selv, mens mennene skyldte på plaggenes kvalitet.
Vanskelig å finne klær som passer
– En viktig årsak til at kvinner har flere klær enn menn er at det er vanskeligere for kvinner å finne klær som passer deres kroppsfasonger, sier Veronika Glitsch.
Glitsch er klesdesigner og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og har forsket på kvinners problemer med passformen på masseproduserte klær.
– Kvinner har et større antall designtyper å velge mellom når de handler klær enn menn, det vil si flere ulike varianter av bluser, gensere og bukser, sier hun.
– Menn har færre designtyper å velge mellom, men med større variasjon i passform og størrelser. For eksempel størrelse på skjortekrage, ermelengde, mansjetter etc.
Dette til tross for at kvinners kropper forandrer seg mer gjennom livet, påpeker Glitsch.
– Kvinners kropper endrer størrelse og form gjennom livet på grunn av svangerskap og sykluser, mens mannekroppen holder seg mer stabil når det kommer til fasong og vekt, forklarer hun.
– I tillegg er den enkelte kvinnekroppen mer variert, kvinnekroppen er altså mer formvariert enn mannskroppen. Likevel lages det bedre tilpassede klær til menn enn til kvinner.
Kvinner kjøper mer klær av interesse, men også fordi de sliter mer med å finne klesplagg som sitter godt, ifølge Glitsch.
– Vi har vel alle opplevd at når vi finner et plagg som sitter godt, blir det favorittplagget og vi bruker det til det er slitt ut. Dette forklarer også hvorfor kvinner har flere plagg de aldri bruker.