Blant nordmennene som utvandret til Amerika mellom 1860 og 1915, var det gjennomgående flest menn. Men også kvinner reiste, både alene og sammen med familien.
Også i nyere tid har kvinner fra Norge reist til Amerika for å søke lykken, særlig til store byer som New York, Boston og Chicago. Siv Ringdal har intervjuet rundt tjue kvinner fra Agder som utvandret etter andre verdenskrig.
– Kvinner har tradisjonelt fått mindre plass i migrasjonsforskningen, og særlig de ugifte kvinnene, forteller hun.
– Mange av dem var veldig beskjedne på egne vegne.
– Kvinnene jeg intervjuet reiste til New York. Her har menns yrker, som å bygge broer og skyskrapere vakt stor interesse. Kvinners yrker, innen service og barnepass, har gått mer under radaren, sier hun.
– Men det kan også handle om at det er flest menn blant migrasjonsforskerne. Med unntak av Ingrid Semmingsen, som var Norges første kvinnelige professor i historie og en nestor på feltet.
10000000 mennesker utvandret fra Norge mellom 1880 og 1950, bare en tredjedel var kvinner.
Fokuserte på kropp
Kvinnene Ringdal intervjuet var født mellom 1924 og 1940. De fleste kom fra vanlige kår på gårdsbruk, noen var fra middelklassen og et par stykker kom fra by eller tettsted.
– Jeg var særlig interessert i hvordan de håndterte den nye hverdagen sin i USA gjennom kroppslige uttrykk som klær og oppførsel, utdyper hun.
Kvinnene tilhørte den siste generasjonen som dro fra Agder til Amerika som unge voksne etter andre verdenskrig. Noen av dem hadde reiste hjem igjen til Norge og noen bodde fortsatt i USA.
– De hadde stor glede av å bli intervjuet. Selv om de måtte overtales, forteller Ringdal.
– Mange av dem var veldig beskjedne på egne vegne. De følte de ikke hadde noe å fortelle, at det de hadde opplevd verken var viktig eller ekstraordinært. Men jeg var nettopp ute etter de vanlige, hverdagslige erfaringene, sier hun.
